I identify as late

I identify as late. Endelig et pronomen som faktisk gir mening. I identify as late My pronouns are Almost/There. For alle som både er kronisk forsinkede og lei av pronomen-kulturen.

Dette er t-skjorten for alle som alltid kommer for sent, og som synes hele pronomen-greia har gått for langt. Hvis folk kan finne på xe/xem og alle mulige rare varianter, hvorfor kan du ikke identifisere deg som Late? Det er i hvert fall noe folk faktisk forstår.

I identify as late treffer fordi det er både sant og latterlig. Sant fordi mange av oss faktisk lever livet fem minutter for sent ute. Latterlig fordi det viser hvor absurd pronomen-kulturen har blitt. Folk identifiserer seg som alt mulig rart, men si at du identifiserer deg som for sent ute? Plutselig er det for dumt.

Pronouns are Almost/There er genial på to nivåer. Først: Det er akkurat det folk som alltid er for sent ute sier. «Jeg er nesten der.» «Jeg er der om to.» Løgner. Andre: Det viser hvor langt ute pronomen-tullet har gått. Hvis ze/zir er gyldige pronomen, hvorfor ikke Almost/There?

T-skjorten bruker identitetspolitikkens eget språk mot seg selv. Den tar hele konseptet og viser hvor latterlig det blir. Samtidig treffer den alle som faktisk er kronisk forsinkede. Som sier «jeg er på vei» når de fortsatt står i dusjen. Som møter opp tjue minutter etter avtalt tid.

I identify as late fungerer overalt. På jobb når du igjen kommer for sent til møtet, og folk sukker. På universitetet hvor alle må presentere sine prefererte pronomen. I vennegjengen som har sluttet å vente på deg.

Dette er humor med dobbel bunn. For de som alltid er for sent ute er det gjenkjennelig. For de som er lei pronomen-kulturen er det perfekt satire. For de som er begge deler? Gull.

Folk kommer til å le. De som alltid er for sent ute nikker gjenkjennende. De som er lei av pronomen-tullet ler av satiren. De som blir provosert er de som mener Almost/There ikke er gyldige pronomen, men ze/zir er helt greit.

T-skjorten peker på dobbelstandarden mens den samtidig innrømmer en faktisk feil. Ja, jeg er alltid for sent ute. Og ja, jeg synes pronomen-greia har gått for langt. Mine pronomen er Almost/There fordi det er hvor jeg alltid er – nesten der, men ikke helt.

I identify as late er satire pakket inn i selvbevissthet. Det er å le av både seg selv og systemet. Det er å innrømme at du alltid er sen, mens du samtidig påpeker at hvis folk kan finne på hvilke pronomen som helst, kan du også.

Dette er for folk som tør å le av det politisk korrekte og seg selv samtidig.