Gangsta

Gangsta er for deg som har sluttet å prøve å passe inn. Du prøvde en stund – ga de riktige svarene på jobbintervjuer, nikket til de riktige meningene på fester, lastet opp de riktige bildene i sosiale medier. Det funket, på en måte. Du fikk jobben, vennene, bekreftelsen. Men du kjente hele tiden at du spilte en rolle som ikke passet deg.

På et tidspunkt gikk du ut av rollen. Det var ikke dramatisk. Du bare sluttet å late som. Du begynte å svare ærlig på spørsmål, si nei til ting du ikke ville, kle deg som du faktisk ville kle deg. Noen forsvant. Andre kom til. De som er igjen, er de som uansett hadde holdt ut med den ekte versjonen av deg.

Gangsta passer den posisjonen. Figuren er ikke opptatt av hva andre tenker. Ikke fordi han er blind for det – han har bare sluttet å bruke energi på det. Maska, kjede, ring – det er ikke uniform. Det er det han går med, og det er hans sak.

Trykket funker godt i sammenhenger der du er forbi småprat og kostymer. Med de vennene som ikke spør hva du driver med for å plassere deg sosialt. På steder der folk ikke trenger å bevise noe. I hverdagen der du er mer komfortabel enn noen gang, fordi du ikke bruker energi på å holde fasaden oppe.

I Dark Side-serien er Gangsta den mest avklarte figuren. Han er ikke på vei. Han er der.

Hvis det treffer noe i deg, er det trolig rett trykk.